🏝️ Øya med de mange historiene
Spinalonga ligger utenfor kysten av Plaka, Agios Nikolaos Kommune i Lasithi Prefecture og har en historie som setter seg i kroppen. Det er noe med lyset over steinene og stillheten mellom ruinene som får mange til å stanse opp. Dette er ikke bare en øy du ser på avstand – det er en du kjenner, lenge etter at du har reist videre.
Bildet viser Spinalonga i sett fra luften. Her ser vi tydelig hele øya med de historiske bygningene og forsvarsmurene som strekker seg rundt kanten. Det turkise vannet gir kontrast til ruinene og klippene, og gjør det lett å forstå hvorfor øya vekker så sterke inntrykk. Øverst i bildet skimtes fastlandet og landsbyen Plaka – startpunktet for de fleste båtturer.
Photo by Evangelos Mpikakis on Unsplash – License
🏰 Fra venetiansk festning til leprakoloni
Spinalonga ble befestet av venetianerne på 1500-tallet. Festningen var en del av forsvarsverket i Øst-Kreta, og øya var i mange år et viktig strategisk punkt. Selv etter at ottomanerne tok kontroll over Kreta i 1669, forble Spinalonga under venetiansk kontroll frem til 1715. Dette gjorde at mange flyktninger og handelsfolk samlet seg her, og bygde opp en liten by med murer, små boliger og smale gater.
I 1903 tok historien en ny vending. Spinalonga ble en leprakoloni – et sted der mennesker med Lepra ble sendt i isolasjon. Det som i utgangspunktet var en tragisk avgjørelse, ble etter hvert et samfunn i seg selv. Pasientene etablerte butikker, bakerier og en skole. Mange av husene du ser i dag stammer fra denne perioden. Kolonien var aktiv helt frem til 1957, som gjorde Spinalonga til Europas siste aktive leprakoloni.
På bildet ser vi desinfiseringsrommet i leprasykehuset på Spinalonga, med en original dampovn som ble brukt til å rense klær og eiendeler. Dette var første stopp for mange som ankom øya med leprosy. Det var et forsøk på å kontrollere smitte – og et symbol på isolasjonen som ventet. Rommet gir i dag et sterkt og fysisk inntrykk av kolonitidens strenge rutiner.
Foto: Rigorius, CC BY-SA 4.0
📚 Kunnskap gir dybde
For å få mest ut av et besøk, lønner det seg å kjenne til bakgrunnen. Flere guider tilbyr historiske omvisninger på øya, og bøker som Victoria Hislops* The Island* har gjort historien kjent for et bredere publikum. Mange som har lest boken sier de ser øya med helt andre øyne. Det handler ikke bare om øde bygninger, men om liv som ble levd her, i venting, i håp og i fellesskap.
⛴️ Hvordan komme seg hit
Den enkleste og mest brukte måten å komme til Spinalonga på er å ta båt fra Plaka. Herfra tar det bare 10 minutter, og båtene går omtrent hvert 30. minutt i høysesong. Du kjøper billett på kaia, og betaler inngangsbillett til øya ved ankomst. Fra Elounda og Agios Nikolaos går det også båter, men da gjerne som del av en halvdagsutflukt med mat og stopp underveis.
Tips: Gå tidlig på dagen, bruk gode sko og ta med vann. Øya har lite skygge og noen bratte partier. Mange turister angrer på at de ikke brukte bedre skotøy.
Denne porten var inngangen for både venetianske soldater og, senere, pasientene som ankom øya med leprosy. For mange var dette et punkt uten retur – det øyeblikket man forlot det normale livet. I dag passerer turister gjennom samme steinbue, ofte i stillhet. Portens massive konstruksjon vitner om både festningsverk og isolasjon. Over portalen skimtes årstallet 1706, inngravert av venetianerne.
Foto: י.ש. – GFDL
💬 Hva sier besøkende?
Mange beskriver Spinalonga som et sterkt og uventet møte. Den er liten i område, men stor i inntrykk. Flere omtaler den som stille og mektig på samme tid. Både guidede turer og egne vandringer gir noe ulik opplevelse, men fellestrekket er at alle sitter igjen med en følelse av respekt og undring. Mange trekker frem viktigheten av å kjenne historien før man drar dit – for å forstå hva man ser.
Blant praktiske råd nevnes at man bør bruke toalett før man går i land, og at det kan være lurt å komme tidlig for å unngå de største båtlassene med folk. Øya har noen informasjonstavler, men en god guide gir ofte en langt rikere opplevelse.
På bildet ser vi en av gatene på Spinalonga, der ruiner fra tidligere hjem står tett langs den smale veien. Dette var en levende landsby for pasientene med leprosy, og spor etter maling, vinduskarmer og trapper viser at det en gang fantes både liv og håp her. For mange besøkende er nettopp disse detaljene det som gjør inntrykket sterkest – menneskene trer frem gjennom ruinene.
Foto: Rolf Dietrich Brecher, CC BY-SA 2.0
.jpg){kind=link}
🧭 Hva ser du på øya?
Rundt hele Spinalonga går det en sti som gir deg tilgang til de fleste delene av øya. Du passerer porter, gamle bolighus, bysantinske kapell og restene av sykehuset. Fortsatt står deler av muren intakt, og fra toppen får du en fantastisk utsikt over bukten. Det er også mulig å finne mer tilbaketrukne steder, der historien kjennes enda tettere på.
Mange bruker mellom 1 og 2 timer på rundturen. Det er ikke lange avstander, men stedene inviterer til refleksjon og ettertanke. Og utsikten i seg selv er verdt tiden.
På bildet ser vi en av hovedgatene på Spinalonga, hvor enkelte bygg fortsatt har intakte vegger og farge. Denne delen av øya gir et klart bilde av hvordan det daglige livet kunne se ut for dem som bodde her. Stien som går rundt hele øya fører besøkende forbi slike steder, hvor historien virker nær og konkret, og minnene sitter i murene.
Foto: Goosi, CC BY-SA 4.0
🌿 En øy som setter spor
Spinalonga er ikke som andre attraksjoner på Kreta. Her handler det ikke om bading, shopping eller soling. Det handler om menneskeliv, samfunn og å minnes dem som ble glemt. Et besøk her er en opplevelse du ikke glemmer med det første.
Den lille båtturen fra Plaka i Lasithi tar bare noen minutter, men opplevelsen på øya varer lenge. Fra Plaka har du den nærmeste og vakreste tilgangen til Spinalonga – både visuelt og praktisk. Landsbyen i seg selv er også verdt å besøke. Med små tavernaer, overnatting og rolig tempo er det et flott feriested for deg som vil kombinere historie med havutsikt.
- Les mer om Plaka Lasithi her
På bildet ser vi stranden i Plaka Lasithi, der solsenger ligger helt nede ved vannet og mange nyter dagen med direkte utsikt mot Spinalonga. Vannet er klart og innbydende, perfekt for et morgenbad eller en snorkletur. Rullesteinen knaser under føttene, og tavernaene tilbyr servering helt ned til stranden. Plaka er et stille og behagelig feriealternativ for deg som vil ha det enkelt og ekte – med historien rett foran deg.
Foto: Alexey laa, CC BY-SA 4.0
Tidslinjen 1579 – 2025
⚔️ 1579–1715: Venetiansk dominans og osmansk press
Etter at festningen sto ferdig i 1579, ble Spinalonga en nøkkelbrikke i venetianernes forsvar mot Det osmanske riket. Øya var strategisk plassert i bukten utenfor Mirabello, med utsikt mot både handelsruter og fiendtlige flåter. De massive murene og bastionene gjorde Spinalonga nærmest uinntakelig.
Da osmanerne erobret resten av Kreta i 1669, klarte Spinalonga likevel å holde stand. Den forble venetiansk i hele 46 år etter at hovedøya hadde falt. Dette gjorde Spinalonga til et fristed for kristne flyktninger, handelsmenn og soldater som ikke ville overgi seg til det nye styret.
Først i 1715, etter lange forhandlinger og militært press, overga venetianerne øya til Det osmanske riket. Da hadde Spinalonga vært en siste utpost for republikken Venezia i det østlige Middelhavet.
På bildet ser vi en del av de venetianske bygningsrestene på Spinalonga – murer og buer reist for over 400 år siden. De solide strukturene og smale gangene vitner om en tid da øya var et strategisk festningsverk. Dette var hjem for soldater og flyktninger som nektet å overgi seg etter at resten av Kreta falt i 1669. Her, bak murene, holdt venetianerne ut i nesten femti år til.
Foto: Cayambe, CC BY-SA 4.0
🕌 1715–1903: Osmanerne og det sivile livet
Under osmansk kontroll utviklet det seg et tettbebygd samfunn på Spinalonga. Mange tyrkiske familier slo seg ned her, og øya fikk en ny identitet som småby snarere enn festning. Husene lå tett i tett innenfor murene, og den lille havnen ble livlig med handel og transport.
Det ble bygget moské, badehus og butikker. En del av den bygningsmassen som i dag står tilbake, stammer fra denne perioden. Selv om osmanerne beholdt militær kontroll, levde mange av innbyggerne vanlige liv, og øya fungerte som handelspunkt mellom Øst-Kreta og resten av Egeerhavet.
Men det var uro i luften. Gjennom 1800-tallet økte presset mot osmansk styre på Kreta, og flere opprør preget regionen. Spinalonga ble stadig mer isolert og sårbar.
På bildet ser vi et bygg på Spinalonga som bærer preg av endringer gjennom flere historiske faser. Selv om det ble reist under osmansk styre som del av det sivile livet på øya, viser spor i murverk og detaljer også tegn på senere bruk i leprakolonien. De røffe steinveggene og sporene etter tilpasninger vitner om en hverdag som forandret seg – fra handel og fellesskap til isolasjon og overlevelse.
Foto: Vgargan, CC BY-SA 4.0
🧬 1903–1957: En leprakoloni formes
I 1903 besluttet de kretiske myndighetene å etablere en leprakoloni på Spinalonga. Øya, da nesten forlatt etter uroen og flukten fra tidligere osmanske innbyggere, ble ansett som velegnet for isolasjon. Her kunne pasienter med Hansens sykdom (lepra) bo uten å risikere å smitte andre.
De første pasientene kom motvillig. Mange ble tvunget til å forlate familier og hjem, og ble fraktet til øya med båter fra hele Kreta. Øya var knapt forberedt, og de som kom, møtte falleferdige bygninger, mangel på medisinsk hjelp og en følelse av fullstendig forlatthet.
På bildet ser vi den gamle gravplassen fra leprakolonien på Spinalonga. Her ble pasientene som døde mellom 1903 og 1957 gravlagt, ofte uten navn. Mange av gravene er enkle steinplater, og i midten står et nyere minnesmerke som hedrer dem som levde og døde her. Området er fredelig og åpent mot havet, og vitner om et tungt, men viktig kapittel i Kretas historie.
Foto: Cayambe, CC BY-SA 4.0
Et samfunnn i endring
Men så skjedde det noe bemerkelsesverdig. Pasientene begynte å bygge et samfunn. De organiserte matforsyning, åpnet bakeri og kafé, startet skole og opprettet egne regler for fellesskapet. Det ble valgt representanter og arrangert små konserter og gudstjenester. Leprakolonien ble etter hvert et lokalsamfunn – isolert, men ikke livløst.
Spinalonga ble det siste stedet i Europa der mennesker med lepra ble holdt isolert. Øya forble i drift helt frem til 1957 – lenge etter at lepra var på vei ut som trussel i resten av verden.
Mest kjent er kanskje historien om Epaminondas Remoundakis, en pasient som både studerte juss og organiserte det sosiale og kulturelle livet på øya. Han ble et symbol på verdighet og kamp for rettigheter i møte med både sykdom og diskriminering.
På bildet ser vi de forfalne bygningene som en gang huset pasientene i leprakolonien på Spinalonga. Mange av strukturene ble bygget om fra eldre osmanske hus, og danner i dag et gripende bakteppe for refleksjon. Vegetasjon vokser gjennom sprekkene, og steintrappene leder til innganger der mennesker en gang levde i isolasjon, men også i fellesskap.
Foto: C messier, CC BY-SA 4.0
👤 Epaminondas Remoundakis – stemmen fra innsiden
Epaminondas Remoundakis ankom Spinalonga som ung mann i 1936. Han kom fra en velstående familie i Athen, hadde studert juss, og bar med seg både dannelse og en ukuelig tro på rettferdighet – selv som pasient i en tid da lepra var forbundet med skam og frykt.
Remoundakis ble raskt en sentral skikkelse på øya. Han tok initiativ til å organisere beboerne, og jobbet for at livet på Spinalonga skulle bli mer verdig. Under hans ledelse ble det opprettet et bibliotek, et lite teater, kulturelle aktiviteter og et formelt representasjonsråd for pasientene.
- Les ekstern historie om Epaminondas Remoundakis*
Vi ser en kunstnerisk tolkning av Epaminondas Remoundakis, stående ved inngangen til Spinalonga – porten som i mange tiår markerte starten på et liv i isolasjon.
Illustrasjon
🏰🔗Brobyggeren
Han ble en brobygger mellom pasientene og myndighetene på fastlandet, og jobbet for å sikre bedre mat, medisiner og boforhold. Han skrev også brev og taler som ble sendt til aviser og embetsverk – alltid med en tydelig stemme for menneskeverd og rettigheter.
I ettertid er han blitt sett på som et symbol på motstand og håp – en som nektet å la sykdom definere hvem han var. Hans historie ble dokumentert av Maurice Born, som møtte ham og gjorde lydopptak kort tid før Remoundakis døde i 1978.
Et blikk gjennom inngangsporten til Spinalonga med Epaminondas Remoundakis fremstilt i sort-hvitt. Han var en sentral skikkelse blant pasientene og en stemme for verdighet.
Illustrasjon
🙏 1957–1962: De siste årene og presten som ble igjen
I 1957 ble leprakolonien på Spinalonga formelt stengt. Nye medisiner hadde gjort sykdommen behandlingsbar, og mange av pasientene ble overført til sykehus på fastlandet. Øya, som i over 50 år hadde huset en isolert befolkning, ble stille igjen.
Men Spinalonga ble ikke helt forlatt. En gresk-ortodoks prest, som selv hadde levd på øya, ble igjen i ytterligere fem år. Ifølge tradisjonen måtte alle døde minnes med liturgi på ettårsdagen, treårsdagen og femårsdagen etter begravelsen.
Han bodde alene blant tomme hus og forfalne kapeller, og fullførte sitt løfte om å lese de siste navneliturgiene for de døde. Etter at han forlot øya i 1962, stod Spinalonga stille. Ingen bodde der. Ingen kom lenger frivillig.
På bildet ser vi en av bygningene som fortsatt står på Spinalonga, i det som en gang var en av de stille gatene. Kanskje var det nettopp her presten levde sine siste år på øya – alene, men trofast mot sitt løfte om å minnes de døde. I fem år etter at kolonien ble oppløst, leste han liturgier for dem som hadde gått bort. Stillheten og muren forteller fortsatt historier.
Foto: Liubomir G, CC BY-SA 4.0
🏛️ 1980–i dag: Fra taushet til åpenhet
I flere tiår etter stengningen ble Spinalonga sett på med skam og taushet. Mange på Kreta ønsket ikke å snakke om øya, og det tok tid før historien ble løftet fram i offentlighet.
Først på 1980-tallet startet arkeologiske og historiske prosjekter for å dokumentere hva som hadde skjedd her. Flere bygninger ble sikret, stiene ryddet og murene stabilisert. Turistbåtene begynte å komme igjen – ikke med pasienter, men med folk som ville forstå.
En viktig dreining kom med Victoria Hislops roman The Island (2005)*, som satte Spinalonga på det litterære kartet. Boken, som også ble filmatisert i Hellas, førte til en strøm av nye besøkende – og en vilje blant lokalbefolkningen til å fortelle det som hadde vært.
I dag besøker titusenvis av mennesker Spinalonga hvert år. Noen kommer for utsikten og murene, andre for å lytte til historien i steinene. Øya er ikke lenger glemt. Den har fått tilbake stemmen sin.
På bildet ser vi anløpet ved Spinalonga, der turistbåtene i dag legger til – ofte med fulle dekk av besøkende. Det samme stedet hvor pasienter en gang ble satt i land i stillhet og frykt, er nå blitt en inngangsport til historien. I dag kommer folk for å lære, minnes og forstå – og øya tar imot dem med åpenhet og verdighet.
Foto: C messier, CC BY-SA 4.0
🌅 En øy du ikke bare besøker
Spinalonga er ikke et sted du besøker som alle andre. Den bærer minner i stein, i navn, i tavse trapper og åpne dører. Det du møter her er ikke bare historie – det er menneskelige spor etter liv som ble levd i venting, fellesskap, sorg og håp.
Når du går langs stiene, leser skiltene eller står i stillheten foran restene av et hjem, er det lett å forstå hvorfor Spinalonga setter seg i deg.
Dette er ikke en øy du bare ser. Det er en du lytter til.
På bildet ser vi en del av Spinalonga der pasientene skal ha dyrket blomster og grønnsaker. De små inngjerdede feltene mellom ruinene ble brukt som nyttehager i kolonitiden. Selv i isolasjon forsøkte de syke å skape et normalt hverdagsliv med farger og grønt. Disse hagene gav både næring og et pusterom i en ellers vanskelig tilværelse – og sporene etter dem kan fortsatt sees i dag.
Foto: Liubomir G, CC BY-SA 4.0
🏔️ Viktig å vite 🪯📌
- Beliggenhet: Plaka Lasithi, Agios Nikolaos kommune, Lasithi Prefecture
- Spinalonga på Google Maps📍🌎
- Adkomst med båt: Fra Plaka* (10 min), Elounda* (20–25 min) og Agios Nikolaos* (ca. 45 min, ofte med stopp)
- Båter går: Hvert 30. minutt i høysesong fra Plaka og Elounda
- Anbefalt transport: Buss, taxi eller leiebil til Plaka eller Elounda
- Husk: Inngangsbillett* kjøpes separat ved ankomst til øya – kontanter anbefales
🏨🌍 Seriøse nettsider for hotellbestillinger
-
Booking.com
En av verdens største plattformer for overnatting.
Tilbyr et bredt utvalg av hoteller, leiligheter og unike steder å bo i Plaka og omegn. -
Hotels.com
Tilbyr et omfattende utvalg av hoteller globalt.
Søk direkte etter overnatting i Plaka og Lasithi-regionen. -
Airbnb
Ideell for både unike og tradisjonelle overnattingsmuligheter.
Perfekt for å finne alt fra private rom til hele boliger i Plaka. -
Google Maps
Mer enn bare en karttjeneste – inkluderer også overnattingsmuligheter.
Se hotellers plassering, les anmeldelser og sammenlign priser direkte på kartet over Plaka.
Disse nettstedene er pålitelige og gir deg flere alternativer for å finne det perfekte stedet å bo i Plaka og nærliggende områder.
Tre nyeste artikler
- Chania by
🏙️Chania – Historiske gater og havn
Chania er administrasjonssenteret i Chania kommune, kjent for sin venetianske havn, smale gater i Gamlebyen og livlige markedsområder. Her kan du utforske museer, besøke tradisjonelle håndverksgater og nyte utsikten fra Venizelos Graves. Byen har også bystrender, parker og områder som Halepa, som viser en annen side av byen.
Les mer om Chania her
- Adelianos Kampos
Adelianos Kampos – Strand ved Rethymno
Adelianos Kampos ligger på nordkysten i Rethymno kommune i Rethymno Prefecture og henger nesten sammen med Rethymno by. Her er det en lang strandlinje med sand og enkelte partier med småstein, og flere områder med solsenger i sesongen. Langs hovedveien finner du dagligvarer, apotek og bilutleie, og bussene gjør det enkelt å ta turen inn til gamlebyen i Rethymno uten bil.
Les mer om Adelianos Kampos her
- Myrthios
🏞️Myrthios – Utsikt over Plakias
Myrthios ligger høyt over Plakias i Agios Vasileios kommune i Rethymno Prefecture. Landsbyen gir god oversikt over Libyahavet og den lange stranden nedenfor. Langs hovedveien ligger flere tavernaer med terrasser mot havet, og stemningen er rolig gjennom hele dagen. Smale smug og eldre steinhus viser et levende landsbymiljø der folk fortsatt bor fast. Myrthios er lett tilgjengelig med bil og brukes ofte som et stopp før eller etter besøk ved Plakias Beach og Kotsifou Gorge.
Les mer om Myrthios her
📌 Keywords – Nøkkelord Kallikratis.no (Internasjonal versjon)
🔹 Stedsnavn & Historiske steder
Spinalonga, Spinalonga Island, Kalydon, Σπιναλόγκα, Spinalonga Lasithi, Spinalonga Crete, Spinalonga Greece, Lasithi Prefecture, Agios Nikolaos Municipality, Spinalonga Fortress
🔹 Vanlige skrivefeil på navn
Spinaloga, Spinolonga, Spinalanga, Spianalonga, Spinelonga, Spianaloga, Σπιναλογκα
🔹 Architecture & History
Venetian fortress, Ottoman settlement, Byzantine chapel, leper colony, leprosy isolation, 16th century fortifications, Kalydon island, abandoned settlement, Spinalonga ruins, Epaminondas Remoundakis, European quarantine history
🔹Epaminondas Remoundakis
Epaminondas Remoundakis, Remoundakis Spinalonga, Remoundakis leper colony, Spinalonga Remoundakis story, Remoundakis human rights, Remoundakis library, Remoundakis Crete history, life on Spinalonga, Remoundakis oral history, Maurice Born Remoundakis
Epaminondas Remoundakis, Epameinondas Remountakis, Επαμεινώνδας Ρεμουντάκης, Ρεμουντάκης Σπιναλόγκα, Remoundakis ιστορία, Remoundakis λέπρα, Ρεμουντάκης λεπροκομείο, Ρεμουντάκης ανθρώπινα δικαιώματα
🔹Lepra
lepra, leprosy, hansens sykdom, hansens disease, λέπρα, hansens sykdom, hansens disease greece, leprosy crete, lepra, leprosy
🔹 Tourism & Experiences
Spinalonga boat trip, historical island, guided tour Spinalonga, heritage site Crete, leprosy museum, walking tour Spinalonga, Victoria Hislop The Island, visit Spinalonga, Mediterranean history, cultural heritage Greece
🔹 Kallikratis-related keywords
Spinalonga Kallikratis, Visit Spinalonga Kallikratis, Spinalonga 2025, Kallikratis Lasithi, History of Crete Kallikratis, Cultural Travel Crete, Crete Historical Destinations, Spinalonga article Kallikratis
🔹 Forfattere & Kallikratis-signaturer
✍️ Thore Johansen 2025, ✍️ ThoreJohansen Kallikratis
🔹 Kallikratis.no – Huskerdu.no